Husmorfruen

Da har jeg gått inn i mitt andre døgn som singel. Det er mange blandede følelser, det skal jeg ærlig innrømme! Jeg har bestemt meg for å ikke sitte inne å furte, jeg fokuserer på det positive, og ser tilbake på alle de gode stundene vi hadde sammen.
I dag har jeg kjøpt meg ny lommebok, og da jeg skulle rydde ut av den gamle fant jeg en lapp der det sto "Gratulerer med dagen til min fantastiske kjæreste". Det er klart at da minnene strømmer tilbake, og nostalgien tar tak. Men igjen er jeg bare takknemlig!
Jeg har faktisk nesten dårlig samvittighet for at det går så bra med meg. Jeg har ikke pratet med Leif etter søndag, og aner ikke hvordan han har det. Jeg tror jeg skal ringe han imorgen. Jeg håper virkelig at han har det like bra, om ikke bedre enn meg. For hvis han depper eller har det trist, kommer jeg til å få utrolig dårlig samvittighet for at jeg har det bra.

Jeg er en dagbok-person. Da vi var sammen, skreiv jeg en dagbok som jeg ga til ham. Der fikk han innblikk i de aller innerste tankene mine, de jeg kanskje ikke klarte å få mot nok til å fortelle ham selv, både på godt og vondt. Da boka var ferdig utskrevet fikk han den, og jeg begynte på en ny. Jeg ble nok litt dårligere til å skrive, for den ble ikke skrevet ut på et år... og er fortsatt ikke full. Når jeg nå har begynt "et nytt liv" har jeg også kjøpt meg en ny dagbok. På en måte begynner livet på nytt. Det er både positivt og negativt. Som sagt, Leif André er en utrolig fantastisk gutt, og jeg er utrolig glad i ham. Han var jo min første kjærlighet, og kommer nok alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt, uansett hva som skjer videre nå.
Men nå venter et liv for meg der jeg kan leve for meg... Oh, det hørtes utrolig egoistisk ut! Og veldig feil! Men jeg har hørt at i slike situasjoner skal du være egoistisk... Men det er klart, at jeg lever aldri bare for meg. Jeg har en Gud jeg lever for mer enn jeg lever for megselv. Nå skal jeg bruke tiden fremover til å høre på ham, hvilke planer han har for meg, og hvilke veier Han vil jeg skal gå. Og jeg tror at hvis jeg følger ham, kommer jeg til å finne Kjærligheten! Det seg være Leif André eller en annen! Uansett, jeg gleder meg! Jeg føler at nå er jeg åpen for alt! Jeg er forberedt på å ta utfordringene på strak arm, og føler jeg er utrustet nok for det!!

Som min søster så klokt sa igår:
"Nå trenger hjertet til hvile, men øynene kan vandre"
Utrolig sant! Jeg har en sinnsykt smart lillesøster!! :)